Deloppgave 3

TEMA: Pavens avgang

Paven er den katolske kirkes overhode. Han er Romas biskop, og i tillegg statsoverhode for Vatikanstaten, hvor han residerer. Paven innehar han det øverste læreembetet i kirken, men hans uttalelser må være i full overenstemmelse med Bibelen og den katolske kirkes øvrige tradisjoner (Molland og Flottorp, 2013).

Når en pave dør, eller eventuelt går av, trer kardinalkollegiet sammen i Roma og velger en ny. Kardinalene fikk valgrett i 1059 gjennom et dekret av pave Nicolaus 2. På grunn av viktigheten av at kirken har et overhode, er kardinalene strengt avsondret fra omverdenen mens valget pågår. Prosessen går under betegnelsen “konklave”. Alle rettroende mannlige katolikker som er myndige og uten sinnslidelser kan i utgangspunktet velges til pave, men siden 1398 har kun kardinaler blitt valgt (Molland og Flottorp, 2013).

Tidligere pave Benedikt 16 ble født som Joseph Ratzinger, 16. april 1927 i Marktl am Inn i Bayern, Tyskland. Han studerte filosofi og teologi i Freising og München, ble presteviet i 1951, og tok doktorgrad i teologi i 1953. I 1977 ble han utnevnt kardinal, samt til erkebiskop av München og Freisning. Han ble i 2005 valgt til pave (Benedikt 16, 2013).  11. februar 2013 kunngjorde Benedikt 16 at han ville abdisere, noe han offisielt gjorde 28. februar samme år. Det er svært uvanlig at en pave benytter seg av sin rett til å abdisere; siste gang en pave abdiserte frivillig var i 1294 (Benedikt 16, 2013).  Benedikt 16 uttalte selv at han ville trekke seg fordi han grunnet høy alder og sviktende helse ikke lenger kjenner seg skikket til å inneha embetet (Vatikanet, 2013).

Engelskspråklig artikkel om pavens avgang

Det er i utgangspunktet vanskelig å vite med sikkerhet i hvilken grad objektiviteten er ivaretatt når hendelser av religiøs art omtales, for eksempel på nett og i aviser. Ved den tidligere pave Benedikt XVIs avgang sto verdenspressen knapt stille. Og snart kom også journalistenes egne spekulasjoner i form av teorier og rykter på trykk. Den teorien som skapte mest blest gjaldt utpressing og et homofilt nettverk blant prestene i Vatikanet.

John L. Allen Jr. skrev på CNNs nettsider en reaksjon og refleksjon over dette sistnevnte ryktet, som han slår ned på allerede i tittelen "'Gay lobby' behind pope's resignation? Not likely" (Allen Jr., 2013). Teksten presenterer grovt forskjellige aspekter ved pavens tid i Vatikanet og tiden rundt avgangen. Her tar han opp og svarer på to spørsmål: "First, is there really a secret dossier about a network of people inside the Vatican who are linked by their sexual orientation, as Italian newspaper reports have alleged? Second, is this really why Benedict XVI quit?", hvor han enkelt og greit svarer "maybe" og "probably not."

Men hvordan kommer Allen Jr. sin artikkel ut, om vi skal teste den opp mot TONE-punktene (troverdighet, objektivitet, nøyaktighet og egnethet)? Det må påpekes at artikkelforfatteren tittel som CNNs senior-Vatikananalytiker og seniorkorrespondent for National Catholic Reporter, gir ham både mer troverdighet og gjør ham mer egnet til å skrive en slik sak. Men til tross for et forsøk på objektivitet ved at han henviser til diverse hendelser for å underbygge sine påstander, er artikkelens form er noe hverdagslig, den kan kalles et leserinnlegg, og ikke særlig akademisk. Det blir til tider en del synsing og spekulering, så særlig nøyaktig er den heller ikke. Derfor burde den ikke ses på som en vitenskapelig eller sikker kilde til fakta.

Norskspråklig artikkel om pavens avgang

For å evaluere en artikkel i lys av TONE-punktene, var det interessant å se på artikkelen om paven på VG sine nettsider.

Ser vi på punktene som er nevnt på VIKO sine sider, under kildekritikk og troverdighet, dukker det opp en troverdighetstest som består av fem spørsmål. Disse lyder i korte trekk som følger:

Får man informasjon om forfatteren, og hans/hennes egenskaper innenfor fagfeltet?

Finnes det informasjon om hvordan forfatteren kan kontaktes?

Er informasjonen kvalitetssikret før publikasjon?

Står det en utgiver og/eller organisasjon bak publikasjonen, og finnes det informasjon om denne utgiveren/organisasjonen?

Artikkelen som skal vurderes har tittelen Italiensk avis: Paveavgang knyttet til lekkasje om homonettverk (Svendsen, 2013).

T: Når det kommer til artikkelen fra www.vg.no kan man si ja på nesten alle disse spørsmålene. Likevel er det vanskelig å basere en avgjørelse på fem små spørsmål. Man må se på artikkelen som en helhet, og alle TONE-punktene samlet, ikke basere avgjørelsen på resultatet fra det første punktet. Jeg synes likevel at innholdet i artikkel ikke nødvendigvis gir utrykk for å være troverdig ettersom mye av innholdet i artikkelen baserer seg på synsing, anonyme kilder og spekulasjoner.

O: Videre må vi se på hvorvidt artikkelen er objektiv. Dvs. at den er saklig, upersonlig, upartisk og allmenngyldig. Den er ikke farget av subjektive meninger. Objektiviteten styrkes også gjennom journalistens/forfatterens balansering mellom spekulasjoner, rykter og faktaopplysninger. Informasjonen presenteres på en logisk måte, og det er tydelig at journalisten/ forfatterens mål er å informere, og ikke nødvendigvis ikke overtale eller overbevise.

N: Dette punktet stemmer ikke helt for artikkelen. Den gjengir informasjon fra anonyme kilder, samt at den er basert på mye rykter, og referanser til andre aviser. Saken består av en del faktaopplysninger, samtidig som journalisten/ forfatteren i teksten også har henvist til eksterne kilder. Likevel er artikkelen av en slik karakter at det kan virke enkelt for leseren å velge å se informasjonen som meningsytringer.

Nøyaktigheten i artikkelen er vanskelig å vurdere, selv om artikkelen står oppført med en journalist/forfatter. Det er oppgitt flere andre kilder inni saken. Noe som understreker at journalisten/forfatteren henviser til sider som sjekkes, slik at informasjonen som blir gjengitt i artikkelen er underbygget i fakta som finnes andre steder på nett. Likevel kan det være problematisk å kalle dette fakta, siden det i realiteten bare er andre nettsteder, som heller nødvendigvis heller ikke har noen garanti for å være troverdige nettsteder. Informasjonen i artikkelen består både av fakta og meninger. Argumentasjonen er til en viss grad saklig og konsistent, men baserer seg en del på synsinger og anonyme kilder. Den støttes likevel om av annen dokumentasjon.

E: Egnethet er ikke fraværende i den aktuelle artikkelen. Først og fremst ved at journalisten/forfatteren ikke er anonym. Dette punktet er også vanskelig å bedømme på bakgrunn av at artikkelen både skal være objektiv, samtidig som den skal utvise egnethet. Til mitt bruk mener jeg denne artikkelen dekker mitt behov og er egnet.

Litteraturliste

Allen Jr., J. L. (2013) 'Gay lobby' behind pope's resignation? Not likely. CNN. Hentet fra
http://edition.cnn.com/2013/02/23/opinion/allen-vatican

Benedikt 16 (2013). Store Norske Leksikon. Hentet fra
http://snl.no/Benedikt_16

Molland, E. og Flottorp, H (2013). Pave. Store Norske Leksikon. Hentet fra
http://snl.no/pave

Svendsen, F. (2013). Italiensk avis: Paveavgang knyttet til lekkasje om homonettverk. VG. Hentet fra http://www.vg.no/nyheter/utenriks/paven/artikkel.php?artid=10107623

Vatikanet (2013). Declaratio. Hentet fra
http://www.vatican.va/holy_father/benedict_xvi/speeches/2013/february/documents/hf_ben-xvi_spe_20130211_declaratio_en.html

Deloppgave 2

Oversikt:

Hva er et oppslagsverk?

Et oppslagsverk er et bokverk med alfabetisk eller systematisk ordnede artikler om ulike emner. De vanligste formene for oppslagsverk er leksika,ordbøker, encyklopedier, håndbøker og atlas (Oppslagsverk, 2013).

Hva er et tidsskrift?
Tidsskrift, periodisk, dvs. regelmessig, publikasjon som kommer ut med bestemte mellomrom (ukentlig, månedlig el. hvert kvartal), som regel i form av et hefte, og hvis innhold gjerne er begrenset til et enkelt fag eller interesseområde (fagtidsskrift). (Tidsskrift, 2012).
Eksempler på tidsskrifter: Lyd og bilde, Norsk Ukeblad, Topp, Vi over 60, Tidsskrift for kjønnsforskning.

Hva er forskjellen på Wikipedia og Store Norske Leksikon?Den største forskjellen på Store Norske Leksikon og Wikipedia er at Store Norske Leksikon kan ses på som en sikker kilde. SNL sine artikler er godkjent for bruk i skole- og universitetssammenheng, og artiklene som legges ut er skrevet av fagansvarlige som har kunnskap innenfor den kategorien de skriver under (Store Norske Leksikon, 2012).
Wikipedia sine artikler kan derimot endres på av hvem som helst, og man kan derfor ikke alltid stole på at det man finner der er ren fakta. Skal man bruke Wikipedia som kilde burde man undersøke flere kilder for å være sikker på at man har fått korrekte fakta.

 

Dybde:

Hva er Bibsys Ask?
BIBSYS Ask er et nettbasert hjelpeverktøy som gjør det mulig å søke i alle databaser til bibliotek som tilhører BIBSYS-systemet, samt "bestille artikkelkopier og lån av bøker og annet materiale fra biblioteket" (BIBSYS Ask, 2013). Dette systemet ble opprettet etter behov for samarbeid mellom ulike undervisnings- og biblioteksinstitusjoner, og er underlagt Kunnskapsdepartementet som et statlig forvaltningsorgan (Om oss, 2013).

Hva er Deweys desimalklassifikasjon?
Desimalklassifikasjon, klassifikasjonssystem som blir brukt i bibliotek, arkiver, kataloger, bibliografier m.m., der dokumenter og andre media inndeles i klasser eller emnegrupper etter innholdet, og der undergrupper til hovedgrupper uttrykkes ved hjelp av siffer som står etter komma i en desimalbrøk. Særlig kjent er Melvil Deweys desimalklassifikasjon Dewey Decimal Classification, DDC (Engelstad, Langeggen og Redse, 2012).

 

Aktualitet:


Hva er A-tekst?

A-tekst er en avisdatabase, hvor man som kunde kan få tilgang til avisarkiv. Er man kunde hos A-tekst kan man lese både dagens avis og man har mulighet til å bla i avisarkiver som inneholder tidligere utgitte aviser, noen fra flere år tilbake i tid.

På Retrievers hjemmesider blir A-tekst beskrevet slik: Et unikt og enestående digitalisert artikkelarkiv fra norske papiraviser (Retriever, 2013).

Hva er Idunn?

Idunn er en nettbasert database for diverse fagtidsskrifter, som eies og driftes av Universitetsforlaget. Tjenestens mål er å tilby kvalitetssikret innhold, eller som de sier på sine nettsider; « … innhold på høyt faglig nivå, bearbeidet og antatt av redaksjoner som nyter faglig respekt innenfor sine respektive miljøer» (idunn.no, 2013, Om idunn.no).

For øyeblikket tilbyr Idunn.no 49 forskjellige fagtidsskrifter i fulltekst på nett, i tillegg til søkefunksjoner på tvers av disse. I gjennomsnitt er hvert tidsskrift representert ved 10-11 årganger.

Tilgang til søkefunksjonen er gratis, men tilgang til selve artikkeltekstene krever betaling. Idunn.no tilbyr diverse pakkeløsninger, fra enkeltartikler til abonnementstjenester og full tilgang for institusjoner og foretak (idunn.no, 2013, Produkter). Studenter ved UiA har tilgang gjennom universitetet.

Hva er Google Scholar?
Google Scholar gjør det enkelt å utføre omfattende søk etter akademisk litteratur. Du kan søke i flere fagfelt og kilder fra ett sted: fagfolks anmeldelser av avhandlinger, teser, bøker, sammendrag og artikler fra utgivere av akademisk litteratur, faglige fellesskap, dokumentutkastsamlinger, universiteter og andre akademiske organisasjoner. Google Scholar hjelper deg med å finne de mest relevante søkene i akademisk forskning (Google, 2011).

Litteraturliste:

BIBSYS Ask. (2013). BIBSYS. Hentet fra http://www.bibsys.no/norsk/produkter/ask/

Engelstad. K, Langeggen. D & Redse. T. (2012). Desimalklassifikasjon. Store Norske Leksikon. Hentet fra: http://snl.no/desimalklassifikasjon

Google. (2011). Om Google Scholar. Hentet fra http://scholar.google.no/intl/no/scholar/about.html

Idunn.no (2013) Om idunn.no. Hentet 22.02 2013, fra:
http://www.idunn.no/om

Idunn.no (2013) Produkter.Hentet 22.02 2013, fra
http://www.idunn.no/produkter

Om oss. (2013). BIBSYS. Hentet fra http://www.bibsys.no/norsk/om_oss/index.php

Oppslagsverk. (2013). Wikipedia. Hentet fra http://no.wikipedia.org/wiki/Oppslagsverk

Retriever. (2013). Mediearkiv/A-TEKST. Hentet fra http://www.retriever-info.com/no/tjenester/research.html

Store Norske Leksikon. (2012). Store Norske Leksikon. Hentet fra http://snl.no/.hjelp/Store_norske_leksikon

Tidsskrift. (2012). Store Norske Leksikon. Hentet fra http://snl.no/tidsskrift

 

Informasjonskompetanse og opphavsrett

Oppgaven: Finn 5 forskjellige definisjoner om informasjonskompetanse og skriv kort om opphavsrett.

Definisjon 1:
Jeg søkte etter informasjonskompetanse og fant denne definisjonen på Store Norske Leksikon sine nettsider:

"Informasjonskompetanse, en samling av ferdigheter som gjør en person i stand til å identifisere når informasjon er nødvendig, og som setter vedkommende i stand til å lokalisere, vurdere og effektivt anvende denne informasjonen." (Moseid & Redse, 2011).

Denne mener jeg er en sikker kilde fordi Store Norske Leksikon er en godkjent kilde for bruk i skole- og universitetssammenheng. Det er også fagpersoner, altså folk som er spesielt egnet til  skrive om de forskjellige fagområdene, som har ansvaret for å skrive artiklene som legges ut. Disse artiklene blir oppdatert kontinuerlig, noe som gjør at de hele tiden er relevante og følger utviklingen og endringene som skjer. (Store Norske Leksikon, 2012).


Definisjon 2:
Jeg valgte å bruke internett, og søkte meg frem, og fant en definisjon jeg mener jeg kan bruke.
Å vise til kilder på internett kan være vanskelig da det kan være at forfatteren mangler, eller at siden mangler datering. Jeg mener likevel at definisjonen min kan brukes fordi den er hentet fra et troverdig nettsted for lærere og skolebibliotekarer i grunnskolen og videregående opplæring

På nettsiden informasjonskompetanse.no finnes følgende definisjon av begrepet informasjonskompetanse:
"Begrepet knyttes til sking og bruk av informasjon i egen kunnskapsdanning gjennom hele læringsprosessen - fra en oppgave er gitt, til den er levert eller presentert og evaluert" (Informasjonskompetanse, 2013).

Man kan også si at informasjonskompetanse er et sammensatt begrep som inneholder en rekke elementer som blant annet å erkjenne et informasjonsbehov, lokalisere informasjonen, kildevurdering, og å bruke informasjonen i egen kunnskapsdanning. (Ingvaldsen, 2010)

Definisjon 3 og 4:
Hilde Trygstad definerer informasjonskompetanse i sin rapport om kunnskapsutvikling i eldretjenesten på denne måten: ”Store norske leksikon definerer informasjonskompetanse som ferdigheter som gjør en person i stand til å identifisere når informasjon er nødvendig, og som setter vedkommende i stand til å lokalisere, vurdere og effektivt anvende denne informasjonen.

(…)

Christine Bruce definerer informasjonskompetanse i ”Seven faces of information literacy” som en kompetanse sammensatt av ferdigheter, kunnskaper og holdninger/dannelse, ”the what and how of learning”.

The Alexandria Proclamation on Information Literacy and Lifelong Learning fra 2005 gir følgende definisjon: “the competencies to recognize information needs and to locate, evaluate, apply and create information within cultural and social contexts”

Informasjonskompetanse er altså både operasjonell (ferdigheter) og strategisk (holdninger, dannelse). Vi støtter oss til disse definisjoner som setter informasjonskompetanse i en bred sammenheng som også inkluderer et allment og akademisk dannelsesperspektiv.” (Trygstad 2012, s. 7)

Jeg synes dette er en god definisjon. Fordi den defineres klart og tydelig ut ifra andres definisjoner, av personer eller institusjoner som har troverdighet i den akademiske verdenen. Disse tre definisjonene kommer henholdsvis fra  et encyklopedia, en Associate Professor fra Queensland University, og en artikkel fra IFLA (International Federation of Library Associations and Institutions). Til sammen utgjør dette en ramme som virker troverdig for ordets betydning og som er tydelig definert I begynnelsen av artikkelen.

Definisjon 5

Jeg brukte «informasjonskompetanse» som søkeord på den norske versjonen av
Wikipedia, og fant på deres nettside fire definisjoner av dette begrepet. I følge artikkelen
hersker det stor uenighet om hva begrepet egentlig skal omfatte, samt om selve
begrepet «informasjonskompetanse» da dette ikke anses for å være en god nok oversettelse
av det engelske begrepet «information literacy». Dette kan være relevant da alle fire
definisjoner ser ut til å være oversatt fra engelsk. Jeg har valgt å fokusere på denne
definisjonen:

«For å være en informasjonskompetent person, må personen være i stand til å erkjenne når
man har et informasjonsbehov, evnen til å vite når og hva slags informasjon som trengs, og
kunnskapen om hvordan man finner, evaluerer og bruker informasjon av alle slag.» (informasjonskompetanse, 2013)

Sagt med andre ord stilles de krav at brukeren må være i stand til det følgende:

• Oppfatte når man trenger informasjon, dvs. å innse at kunnskapen man allerede innehar ikke er tilstrekkelig for oppgaven(e) eller aktiviteten(e) man har foran seg.
• Vite hvor man kan finne relevant informasjon.
• Inneha en viss «kritisk evne», i henhold til kilder, selve informasjonen samt til bruk av informasjonen (evaluere).

Dette er holdepunkter man kan finne igjen i flere andre definisjoner av begrepet «informasjonskompetanse». I utgangspunktet virker dette som en god beskrivelse av begrepet da den er relativt detaljert og generell.

Dessverre er Wikipedia i seg selv ikke ansett som en sikker kilde, da «hvem som helst» i
utgangspunktet kan ha skrevet denne artikkelen. Det refereres imidlertid til flere kilder, og i
så måte kan man følge opp disse. Definisjonen jeg valgte er, som nevnt, oversatt fra engelsk,
og tatt fra en rapport utgitt av ACRL (Association of College & Research Libraries) i USA, i
1989 (Presidential Committee on Information Literacy: Final Report). Dette begynner å bli en stund siden, og kombinert med at det hersker uenighet om oversettelsen av begrepet fra norsk til engelsk, vil det sannsynligvis være uklokt å støtte seg fullt og helt på denne definisjonen alene.


Opphavsrett

For å kunne forstå begrepet opphavsrett, er det viktig å først ha klart for seg begrepsbruken i tekster og lover som omtaler dette. Det mest sentrale av disse begrepene er åndsverk, som oppgitt i åndsverkloven refererer til alle "litterære, vitenskapelige eller kunstneriske verk av enhver art og uansett uttrykksmåte og uttrykksform" (Åndsverkloven, 1961). 

Med andre ord omfatter det både skriftlige og muntlige ytringer, inkludert alle kunstneriske og vitenskapelige verk. Det er denne loven som omtaler retningslinjene rundt opphavsretten, en rett som gir opphavet, for eksempel forfatteren eller komponisten, enerett til sitt åndsverk i en viss tid. Men som Magnus Stray Vyrje påpeker i sin artikkel "Åndsverk og plagiat - noen refleksjoner", verner opphavsretten kun om verkets form, da innholdet kan brukes og gjengis i nye former, om det henvises til kilden. Formålet med en slik lov og rett er blant annet å gi enkeltpersoner, så vel som institusjoner, frihet til å publisere og uttrykke seg i det offentlige rom, uten fare for å miste retten på sitt verk, og kunnskapen kommer alle til gode (Kopinor, 1994-2013).

Litteraturliste:

Hilde Trygstad, (2012), Informasjonskompetanse og kunnskapsutvikling i helsetjenester til eldre. Rapport fra et prosjekt støttet av Nasjonalbiblioteket, Side 7.

 
Informasjonskompetanse (2013) Wikipedia. Hentet 17.02.2013, fra: http://no.wikipedia.org/wiki/Informasjonskompetanse

Informasjonskompetanse. (2013). Velkommen til Informasjonskompetanse.no. Hentet fra http://informasjonskompetanse.no/

Ingvaldsen, S (2010).Informasjonskompetanse i skulen. I.T Hoel (Red.). Lesing i skolebiblioteket (s 20-23). Universitetet i Stavanger, Lesesenteret. Hentet fra: http://lesesenteret.uis.no/kurs_og boeker/boeker_og hefter/article26849-588html 25.06.12

Ingvaldsen, Siri, Informasjonskompetanse. Hentet fra: http://informasjonskompetanse.no 

Kopinor. (s.a) Opphavsrett. Hentet fra http://www.kopinor.no/kopiering-og-opphavsrett/opphavsrett

Moseid, E.M. & Redse, T. (2011). Informasjonskompetanse. Store Norske Leksikon. Hentet fra: http://snl.no/informasjonskompetanse

Presidential Committee on Information Literacy: Final Report (1989) Association of College & Research Libraries. Hentet 17.02.2013, fra: http://www.ala.org/acrl/publications/whitepapers/presidential

Rafste.E & Sætre, TP. (2008) Informasjonskompetanse som danning. I.P. Arneberg & L.G.Briseid (Red), Fag og danning-mellom individ og fellesskap ( s 229-243). Bergen-Fagbokforlaget.

Store Norske Leksikon. (2012). Store Norske Leksikon. Hentet fra: http://snl.no/.hjelp/Store_norske_leksikon

Vyrje, Magnus S. (2012) Åndsverk og plagiat - noen refleksjoner. Jussens Venner, Nr 01, 70-82. Hentet fra https://vpn.uia.no/+CSCO+0h756767633A2F2F6A6A6A2E76716861612E6162++/ts/jv/2012/01/art01?highlight=åndsverk%20og%20plagiat#highlight

Åndsverkloven (1961). LOV 1961-05-12 nr 02: Lov om opphavsrett til åndsverk m.v. 1. kapittel, paragraf 1. Hentet fra http://www.lovdata.no/all/hl-19610512-002.html#map0

Hvem skriver denne bloggen?

Deltakerne på gruppen er:

Linn Therese Lømsland
2. året på bachelor i kommunikasjon


Gudrun Kringlebotn
1. semesterstudie


Espen Raaen
1. semesterstudie


Martin Fallhei
1. semesterstudie